I dag fikk jeg en overraskende mail.
Snuppa har fått plass i en lokal barnehage.
Hun har i tre år gått i den gamle sykehusbarnehagen,
og her har hun det veldig fint!
Da vi søkte henne dit jobba jeg på sykehusområdet,
og vi visste ikke om vi kom til å flytte før hun skulle begynne.
Det ble til at vi flytta til den andre sida av byen,
så det var veldig greit å ha barnehage i nærheten av jobb
i stedet for der vi bodde da vi søkte!
Nå har jeg bytta til jobb i byen,
og det er litt mindre praktisk å hente og bringe til barnehagen.
Mannen må hente mer fordi jeg jobber flere sene vakter, og for ham er det laaang omvei.
Så det hadde vært veldig praktisk med en som er nærme her vi bor.
Og så er det jo veldig positivt at hun blir kjent med flere unger
hun skal begynne på skolen med om to år.
Dette er derimot ikke det største poenget, de er fire jenter som er like gamle på rekke og rad i nabolaget ;)
Barnehagen hun nå har fått plass i er splitter ny, med utrolig flotte uteområder. Hun har fått plass på en utebase, akkurat som vi ønsket. Den ligger rett ved marka med masse turmuligheter. Alt er liksom bare fryd og gammen!
Men jeg kjente mammahjertet blø med en gang jeg fikk mailen.
Hun har det jo så bra der hun er.
Båndene til venninnene begynner å bli ordentlig sterke,
og bestisen er viktigst i verden.
Huff.
Det er sannelig ikke lett.
Det kom liksom så plutselig!
Vi fikk avslag etter bare noen uker da vi søkte om overflytting i vår,
men ventelista er jo der ut året.
Jaja, det var den jo i fjor og.
Da blir det ikke noe overflytting da.
Vi hadde liksom helt glemt hele greia.
Og så kommer det en mail dumpende inn.
Plass fra 1. september.
Bare noen dager til å tenke.
To uker til omveltningen.
Jammen ikke mye tid til omstilling.
Men så tenker jeg...hvem er det verst for?
Snuppeline eller mamman?
Og så tror jeg at jeg konkluderer med mamman ;) 
Fine, fine jenta mi :)
Fine, fine jenta mi :)Hjertesukk fra Barbro
15 kommentarer:
Ja, fine, fine jenta di:)) Skjønner at det der kan bli vanskeleg..men unger er jo tilpasningsdyktige, meir enn oss voksne;)
Det går nok bra:)
Masse lykke til!
Klem:)
Ååå, det skjønner jeg så godt. Hadde hatt det helt likt selv! Småtten går i en barnehage rett ved jobben min, og det er veldig praktisk siden det jo er på veien min likevel. Å få plass i nærheten var helt umulig, så det virket som dette var den beste løsningen.
Neste år eller året etter må nok jeg også ta den beslutningen om jeg vil ha ham i nærheten av skolen eller ikke...
Det blir helt sikkert topp for henne å gå i barnehagen i nærheten, de små får heldigvis fort nye venner og venner seg lettere til de voksne når de er såpass "store" som de er nå.
Lykke til uansett hva du velger!
Klem frs størstepia
Litt av et dilemma faktisk, skjønner godt at mamma-hjertet blør litt nå:)
Hvis du vil ha min mening, så skal du få den:)
Jeg tror jeg hadde falt på og flytte henne til barnehagen i nærområdet... du sier selv at hun har knyttet gode bånd med noen av jentene i "gamle" barnehagen, og det blir jo ikke lett og pleie det vennskapet når skolen begynner, går ut ifra at de ikke vil begynne på samme skole?
Viktig og få venner i nærområdet og unger omstiller seg og får nye venner fort i den alderen...
Jeg hadde altså gått for å bytte barnehage:))
Nydelig jente du har forressten ♥
Lykke til med valget!
Klem Line
Ååh, føler med deg...Vi flyttet jenta vår fra en naturbarnehage som hun trivdes veldig godt i, med voksne som hun knyttet seg sterkt til..Hun har nå begynt i en barnehage 140 mil unna den gamle, og hun trives veldig godt i den nye, selvom det har tatt pittelitt tid for henne å venne seg til alle de nye menneskene. Dessverre er ikke den nye barnehagen på langt nær så godt utstyrt og godt organisert som den forrige, men vi har ikke så mange å velge i..
Men jeg kjenner hvor vondt det gjør når vi får brev fra gamlebarnehagen der alle barna har tegnet til henne og skrevet at de savner henne veldig...jeg gråt når vi fikk brevet, og hun vil ikke høre at vi leser det for henne...Det er vnakselig en periode, men de er så tilpasningsdyktige, så det er jeg heeelt sikker på kommer til å gå fint for jenta di;))
Så må jeg legge til at jeg ville gjort det samme som deg, det er nok viktig at de blir kjent med de de skal begynne på skole sammen med. Det er nok vi mødre som har det verst i en slik prosess:)
Vi har flyttet Grace et par ganger og det tar ca 2 mnd og saa blik hverken den gamle barnehagen eller venner nevnt.
For meg er det nok jeg som har slitt mest med avgjorelsen.
Dette gaar saa bra skal du se
Oj, det var da plutselig og så kjapt det skulle omstilles. Søte jenta kommer til å takle det flott, vi mennesker er tilpasningsdyktige. Blir så bra atte. :-)
Hei ♥
Tusen takk for kommentar , jeg er litt bedre i armen i dag , men slett ikke helt bra , men jeg avventer til over helgen og ser , så jeg har fulgt ditt gode råd ♥ Tusen tusen takk ♥
Jeg håper dere finner utav det med barnehagen...men jeg forsto det slik att dere ikke skal skifte plass? Jeg hadde nok hatt barnet mitt der som det har vært....men det er jo lett å si form mej da hehe...
Lykke til ♥ Og ha en fin dag!!
Klemmer :))
Det kommer til å gå sååå bra :-) Kjenner jeg lille snuppa rett, så har ikke hun noe problem med å komme seg inn i en ny barnegruppe :-)
( Det er jo helt på starten av et nytt barnehage år så barnegruppa har ikke satt seg ennå )
Og tenk, kanskje dere ( Voksene ) får noen nye venner også.. I nærmiljøet der hvor dere bor.. Hun kommer sikkert til å få masse venner!!
Lykke til :-))
Stor klem fra Janicke
Å ja, så vanskelig...Jeg skjønner du "blør litt" av dette... Tar henne opp fra det trygge og gode, hva venter?.. Men som regel går det kjempefint, Barbro! Og helt sikkert dette også om dere velger det.
Jeg flyttet med ungene da de var 5 og 7 år, det var ikke noe særlig..Men vips, så gikk det så fint, nye venner og sitt forrige "liv" ble raskt byttet ut med nye minner og dager...
Tenker at det får være en avveining dere voksne imellom, dette får du sove på, uansett; Godt valg;-)) Stor klem, Marianne
Sjå på søta :) fne pia!!! enn kor stor dæm byinne å vær? synes ikke d e leng sea prinsen og prinsæssa feira 1-årsdag æ! :) hihi!
enn du som har brekt foten da? stakkars!!!! så og hørtes ikke godt ut! Bra du slapp operasjon :)
æ gruva veldig for bhg-bytte for adrian, men det har gått veldig bra :) når småttissan har det stabilt, trygt og godt hjem, tåle dæm sånne forandringa - men, skjønne at du vil tenk over det... masse lykke t m valget søte du :)
stoooor klæm :O)
grattis, så kjekt å høre...! håper ho kose seg der...
ser du også har fått til disse delingsknappene, har visst ikke mulighet i min mal..
klem og fin helg...
magny
Det er vanskelig, men mest for oss foreldre. Jeg var hjemme med ungene, og gikk med dem i en åpen barnehage. Men ikke i nærmiljøet.
Så det ble faktisk litt vanskelig for datteren da hun begynte på skolen. De som kjente hverandre fra barnehagen var veldig knyttet sammen, så hun og ei som hadde gått i en sykehusbarnehage ble litt utestengt.
Unger omstiller seg veldig lett, mer enn vi voksne tror. På lang sikt vil dette bli bra for henne.
I min historie er det også med at datteren min fortsatt er god venninne med favoritten fra barnehagen. Og det ser ut til å bli et vennskap som holder, selv om de da bor et stykke fra hverandre. Så datteren din kan få årelange vennskap med barnehagevennene, som kan pleies gjennom bursdager og andre treff. Det som er godt - det holder!
Når vi har barn vil det oppstå valg som de voksne må ta på vegne av barna. Dette kommer helt sikkert til å gå bra. Vi mammaer kan vel til tider kanskje bekymre oss litt for mye.
Lykke til.
Klem fra Astrid
Å så godt som jeg skjønner deg, men jeg er sikker på at det valget du har tatt er det rette for dere. Lykke til!
Legg inn en kommentar