Er denne....

Det ble ikke akkurat noen
drØmmeavslutning på årets sommerferie for meg...
Mandag i forrige uke dro vi til hytta til svigers i Åfjorden,
for å kose oss den siste ferieuka...
Det varte i et par timer det....
En snartur over svaberget for å stikke på do før båtturen
ble i stedet til ferjetur tilbake til byen for å komme seg til sykehuset.
Jeg vrikka høyrebeinet, ramla fremover og landa fryktelig galt på venstre!
Jeg skjønte med en gang at her gikk det
stOrgæli!
I følge svigermor var det ingenTing som var naturlig
med vinkelen på venstre ankel i fallet..
Røntgenbildene viste akkurat det jeg fryktet,
et solid brudd i ankelen :(
Til min store forskrekkelse sa ortopeden:
Ja, dette bør opereres!!
Bruddet er så langt
(kulen på sida er brukket, og bruddet går videre ca 4,5 cm oppover leggbeinet)
og glippa i det er så bred at jeg syns vi skal sette inn en plate og en skrue...
Nei, nei, nei!!!
Men Barbro visste råd!
Hun hadde spist en banan og en halv kvikk-lunsj!
Og hipp-hurra for det!
For når operasjon samme kveld ikke ble aktuelt så innhentet han en second opinion,
og hun mente at dette bør vi kunne prøve å gipse!!
Halleluja, sier jeg bare :)

Så nå sitter jeg her da, med beinet høyt..
Disse tåneglene kan nok se langt etter stell på en stund ;)
Det er enda godt jeg har litt hyggeligere utsikt å nyte også!

Og blåååå himmel er jo tross alt ikke å forakte
når man er sykmeldt i to måneder :)

Heldigvis finnes det råd når man sitter ganske immobil og steiker i sola!
Thermalvann med kjølende effekt er superdeilig :)

Herlige, avkjølende dråper :)

Og brunfargen begynner å komme seg!!
Har du tenkt på hvordan det er å plutselig bli "helt" hjelpesløs?
Man blir jo helt satt ut.
En ting er at man ikke kan tråkke ned på beinet.
Men når man er avhengig av krykker for å komme seg av flekken,
så får man i grunnen ikke gjort en skit!
Jeg holder jo på å bli sprø etter bare en uke,
og tanken på at det skal være sånn i lang tid fremover er bare uutholdelig.
Må virkelig si jeg har fått ny respekt for de som lever med forskjellige handikap,
det er bare å ta av seg hatten for det de klarer å få til :)
Når man humper rundt på krykker er det
relativt klønete å få med seg noe annet enn seg selv!
For eksempel maten og drikken man går på kjøkkenet for å ordne,
og så skal ha med seg til sofaen...
Løsning:
Pakk brødskivene i matboksen og spark den foran deg bort til ønsket sted!
Fant ut at sånn akkurat mengde med juice igjen på boksen også var veldig praktisk!
Da var i hvert fall juicen ferdig rista innen den kom frem til ønsket destinasjon ;)
Kaffekoppen derimot....ikke fullt så praktisk med denne metoden nei!
Derfor sendte jeg gubben og lillefrøkna avgårde til IKEA i ettermiddag
for å kjøpe et trillebord å sette ting og tang på ;)
Får håpe det blir løsningen på problemet!
I morgen skal jeg på kontroll, så får vi se hvordan det står til inni der...
Er jeg heldig får jeg bytta ut halvgipsen med en "ordentlig" gips.
Er jeg hakket mer uheldig så blir det operasjon lell...
Krysser alt jeg har for at jeg slipper det!
Nå gleder jeg meg til å ta en stooooor bloggrunde de neste dagene,
lenge siden jeg har vært på besøk rundt omkring!
Stor klem fra Barbro...som allerede ser frem til kveldens dose med dop!